203 % av målbeløp på kr 15 000
Oppdatering:
Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at våre kjære venn og initiativtaker til denne innsamlingsaksjonen har gått bort. Vi er flere som ønsker å videreføre Jon Henriks initiativ i hans navn, og jeg jobber med å opprette kontakt med Debra, Khossie og Lotso, for å sørge for at pengene kommer frem etter intensjonen. Forhåpentligvis kan vi bidra til å sikre deres fremtidige utdanning en stund, både for januar og fremover. Jeg skal gjøre mitt beste for å følge opp dere som gir under fullt navn med oppdatering på betaling og jentene.
Ngiyabonga,
Heidi Nordby Lunde
På tidligere reiser i Sør-Afrika er jeg blitt kjent med tre unge kvinner, Debra, Khossie og Lotso, alle født i 1997. Debra har aldri kjent en far og Lotso er oppvokst hos besteforeldrene; den siste av hennes foreldre døde da hun var ti. Alle tre er Swati-talende; samme folkegruppe som utgjør flertallet i det som før het Swaziland (nå Eswatini).
Jeg er blitt godt kjent med dem, og dette er trivelige, morsomme, snille jenter med topp innstilling til skolegang og høy arbeidsmoral. Forholdet oss i mellom inneholder null romantikk, bare så det er sagt. Jeg har imidlertid ingen egen familie i Norge og har derfor påtatt meg en slags (rik) onkelrolle og de kaller meg "pops" (Debras ide).
Sør-Afrika er, til tross for sin skjønnhet og sine positive sider, dessverre fortsatt et land der det er enorme forskjeller på folks tilgang på utdanning, både rase- og kjønnsmessig. Kvinner prioriteres i veldig liten grad i de svarte miljøene, spesielt på landsbygda, hvor man gjerne har ekstremt tradisjonelle kjønnsroller.
Unge jenter læres opp til å bli gode hustruer (og mødre), slik at de kan skaffe sine foreldre en god brudepris. Denne kalles lobolo eller lobola og er fortsatt i høyeste grad i bruk utenfor de store byene. Det er slikt sosialt press jentene sliter med i det daglige.
Debra og Lotso studerer juss, mens Khossie studerer natur og miljø. Disse jentene strever seg halvt i hjel med å skaffe penger til utdanningen; særlig vanskelig er det blitt fordi koronaviruset har ført landets økonomi til bunnen. Selv om studier i noen grad er subsidiert, er studieavgiften større enn i Norge og kjøpekraften langt, langt svakere.
Jeg har i en tid betalt for studiene deres, men siden jeg snart kommer til å gå over på uføretrygd, blir det vanskelig å opprettholde overføringene. Derfor henvender jeg meg til bidra.no. Jeg liker ikke å tigge, men jentenes skolegang er viktigere enn min stolthet.
De tre hadde tilsammen rundt NOK 15.000 i studieavgifter nå i januar og vil vel få et tilsvarende beløp som skal betales i juni/juli. Eventuelle overskytende beløp som oppnås, vil brukes til å betale for videre studier i 2022 (ellers kommer jeg sikkert til å lage et nytt prosjekt da).
På forhånd "ngiyabonga" (det betyr "takk" på Swati)!
Her er et bilde av oss på fjelltoppen Mathekenyane i Krugerparken. Jeg tok dem med dit en dag, siden ingen av dem har tilgang på bil. Vi så bla. neshorn, leopard og elefanter!
407%
Jon Henrik Gilhuus
Prosjekteier